5

Vanligste feil i august 2022

Hei, alle!

Håper dere nyter høsten og fine farger. Her er en ny artikkel med tips og triks basert på vanligste feil i august.

De vanligste feilene i august dreier seg en del om ting som har blitt nevnt i tidligere artikler, men her skal jeg fokusere mest på hvor viktig det er å sette seg inn i temaet man jobber med, det å sette seg inn i hvem som er mottakere for teksten, samt det å få til et språk som flyter godt og på norsk og høres naturlig ut for mottakerne.

Jeg skal også snakke litt om hvordan man bøyer forbokstavord, eller initialord, om man vil, og om idiomer.

 

Sette seg inn i hva teksten handler, og tilpasse språket slik at det passer målgruppen

Som jeg har nevnt før, er det ikke alltid det følger med særlig mye informasjon fra kunden, men det er som oftest en lenke til nettstedet deres, og da bør man gå dit for å se, og også for å få en idé om hvem mottakerne kan være før man begynner å oversette. Og hvis kunden har lagt ved informasjon, er desto viktigere å lese den nøye før man tar fatt på jobben.

Det første og viktigste er som nevnt at man må sette seg inn i hva kildeteksten handler om.

Hvis temaet føles ukjent på en eller annen måte, så bør man så absolutt lese seg opp på det før man begynner å oversette. Det er sjelden godt nok å oversette ord for ord eller å bare anta at man har rett – det fører ofte til både feil og dårlig flyt i språket.

Hvis du skal oversette en tekst fra en blogg om sminke, for eksempel, så er det først og fremst viktig å sette seg inn i temaet, lese blogger og slå opp de vanligst brukte ordene og uttrykkene hvis man ikke kan så mye om det fra før.

Så må man prøve å finne ut hvem teksten henvender seg til, slik som aldersgruppe kjønn, med mer.

Sminkeblogger henvender seg for eksempel ofte til et yngre publikum, og da er det naturlig å bruke et språk som er tilpasset den yngre garde.

La oss ta for oss det engelske ordet velvety, som oversettes til norsk fløyelsmyk som et eksempel. Hvis dette står i en sminkeblogg for et yngre publikum og beskriver egenskapen til hud, kan det gjerne fremstå som litt utdatert og gammeldags selv om det er riktig oversatt. Det er ikke sikkert at en norsk tenåring vet hva fløyel er (jeg har i alle fall ikke oppfattet at fløyelsstoff er særlig populært i hverken klær eller på møbler og gardiner for tiden), og dermed ikke har noe som helst forhold til det begrepet. Derfor kan det hende at ordet fløyelsmyk ikke nødvendigvis sier mottakerne så mye. Ordet glatt kan også kanskje treffe yngre brukere, selv om det ikke er helt riktig oversettelse. Da er det viktig å tenke på hvem mottakeren av teksten er – er det unge mennesker i tenårene/tidlig tjueårene, for eksempel, eller er det middelaldrende teksten retter seg mot?

Hvilket ord vil dere ha valgt? Ville dere ha brukt ulike ord for ulike aldersgrupper eller kjønn her? Slike spørsmål bør man alltid ha i bakhodet når man oversetter, og derfor er det viktig å gå til nettstedet til kunden og se på bilder, lese teksten, og så videre.

 

Hvordan bøyer man forbokstavord, også kalt initialord?

Forbokstavord er ord som er forkortet til å bestå av forbokstaver, enkelt og greit.

PC er for eksempel forbokstavene i de engelske ordene personal computer.

Andre liknende ord er for eksempel DNA, TV, CD, BH, GIF, med fler.

Så hvordan bøyer man disse forbokstavordene?

Det er mange som bøyer forbokstavord enten med bøyningsmorfemet rett etter stammen uten mellomrom, som i PCer, eller med en apostrofe mellom stammen og bøyningsmorfemet, som i PC’er. Dette er altså ikke riktig.

Forbokstavord bøyes med bindestrek uten mellomrom mellom stammen (selve ordet) og bøyningsmorfemet.

 

Eksempel:

Riktig:

(en PC), PC-en, flere PC-er, alle PC-ene

Feil:

(en PC), PCen, flere PCer, alle PCene

(en PC), PC’en, flere PC’er, alle PC’ene

 

 

Idiomer og valg av begreper

I eksempelet under er teksten rettet mot arbeidstakere som ønsker å oppnå et godt miljø og mer suksess på arbeidsplassen, og bør derfor ha et formelt språk.

Da vil begrep som «når det kommer til» være litt for muntlig eller uformelt. Egentlig er det anglisisme, men synes å ha sneket seg inn i det norske språket og blitt vanlig å bruke i visse sammenhenger. I en sminkeblogg vil det for eksempel være mer naturlig å bruke dette begrepet i tilfeller der teksten henvender seg til et yngre publikum, men ikke i dette tilfellet. Videre har det engelske begrepet leading by example blitt oversatt direkte ord for ord til norsk med lede ved eksempel, mens vi har et uttrykk/idiom for dette på norsk, nemlig gå foran med et godt eksempel.

Det er flere ting å bemerke i denne oversettelsen, blant annet at det engelske begrepet to demonstrate har flere mulige oversettelser på norsk enn å demonstrere.

Videre er det en utelatelse her, det vil si et ord som ikke er oversatt, og det er communicative.

 

Eksempel:

EN: By taking note of—and demonstrating—great decision-making practices

you’ll be leading by example to create a more communicative and open culture.

Oversettelse: Ved å notere deg, og demonstrere, gode vaner når det kommer til avgjørelser vil du kunne lede ved eksempel og bidra til å skape en åpen kultur.

Forslag: Ved å notere deg og utvise gode vaner når det gjelder avgjørelser, vil du gå foran med et godt eksempel, og bidra til å skape en mer åpen og kommunikativ kultur.

 

I neste eksempel er også idiomet born a natural coach oversatt direkte ord for ord, noe som gjør at språket ikke flyter naturlig på norsk. Når man ikke kjenner til begreper som for eksempel hun er den fødte kokk, han er den fødte snekker, og så videre, kan det bli problematisk å oversette riktig. Men det man da bør unngå, er å oversette direkte ord for ord når det ikke høres naturlig ut på norsk – som her.

Her kan man tenke seg at hvis man ikke kjenner til idiomet, kan man oversette med ikke alle er født som en trener, for eksempel.

Det er ingen krise om man ikke klarer å oversette et idiom, men man bør da sjekke nøye om oversettelsen høres naturlig ut på målspråket, altså norsk i dette tilfellet.

 

Eksempel:

EN: Not everyone is born a natural coach (…)

Oversettelse: Ikke alle er født en trener (…)

Forslag 1: Ikke alle er den fødte trener (…)

Forslag 2: Ikke alle er født som en trener (…)

 

 

Hvordan unngå at språket ikke flyter godt i den oversatte teksten

For å unngå dårlig flyt i oversettelsen, har jeg nevnt i tidligere artikler at det er lurt å lese teksten høyt for seg selv etter første gjennomgang. Det høres kanskje rart ut, men som regel vil man da høre om det er noe som høres unaturlig ut med det samme.

Man bør i tillegg korrekturlese minst to ganger før man leverer en oversettelse, bruke stavekontroll og være bevisst på de valgene man tar med hensyn til å oversette begreper. For sistnevnte er det også viktig å ha målgruppen til teksten i bakhodet.

Det var alt for nå – legg gjerne igjen kommentarer til artikkelen, slik at vi kan få en faglig konstruktiv debatt i forumet her.

Ha en fortsatt fin høst!

 

Hilsen Siri

Link til forrige artikkel, Vanligste feil i juli 2022:

https://support.gengo.com/hc/en-us/community/posts/9131002098451-Vanligste-feil-i-juli-2022

0 comments

Please sign in to leave a comment.