Hei, alle!
Her er en artikkel om de vanligste feilene som ble gjort i april 2022. Fremover planlegger vi faste datoer for disse månedlige artiklene, og vi håper og tror det vil være nyttig for dere som oversettere, og at vi får litt liv i forumet vårt.
Denne gangen handler den først og fremst om tegnsetting, sammenskriving, samt et tema som går igjen fra forrige artikkel: anglisismer.
Tegnsetting
Utelatelsestegn/avbrytningstegn/ellipse (…) tror mange er tre punktum etter hverandre – men det er det ikke. Det er faktisk ett eget, sammensatt tegn som består av tre prikker. Mellomrommet mellom prikkene er større i ellipsetegnet enn om du skriver tre punktum etter hverandre. Nettopp derfor er det viktig å vite om det, hvordan man skriver det, og ikke minst når vi bruker det.
Denne gangen tar jeg for meg de to vanligste feilene hos oss her i Gengo i april når det gjelder bruk av ellipse. Hvis dere vil vite mer, sjekk gjerne Språkrådet eller Korrekturavdelingen, for eksempel – der finner man korte og greie forklaringer med gode eksempler.
Slik kan du skrive det: På Mac-tastatur: Option+punktum, (på eldre modeller kan det være Alt+punktum), Windows: Alt+0133 (sifrene må du taste inn på det numeriske tastaturet til høyre), HTML-koden er …
Slik brukes det: Hvis du ikke fullfører en setning eller setningen avbrytes, skal det være mellomrom før de tre prikkene:
Riktig:
Når du bare må …
Hvis jeg bare …
Glød …
Feil:
Når du bare må…
Hvis jeg bare…
Glød…
Men:
Hvis du derimot avbryter ett enkelt ord, skal det ikke være mellomrom før ellipsetegnet:
Riktig:
Det var så innm… godt!
Feil:
Det var så innm … godt!
Tankestrek (–) eller bindestrek (-)?
Her kan jeg forstå om det hersker en del forvirring.
En tidligere utgave av stilguiden har sagt at når det gjelder format, så skal det være det samme som kildespråket. Siden det blir feil i en god del sammenhenger med hensyn til tegnsetting, så har vi endret stilguiden til at norske rettskrivningsregler skal gjelde – samtidig som at man skal ta hensyn til spesielle ønsker fra kunden. Det betyr at man kan tvile innimellom, men da kan man søke på Språkrådet sine sider og sjekke hva de sier er riktig eller hva de anbefaler. Man bør også sjekke om kunden har spesielle ønsker, og eventuelt gjøre dem oppmerksom på at slike spesielle ønsker de måtte ha ikke nødvendigvis følger norsk standard for rettskriving.
Tankestreken er lenger enn bindestreken, og de to skal aldri brukes om hverandre på norsk.
Den vanligste feilen når det gjelder bruken av disse to, er at det brukes bindestrek i stedet for tankestrek.
Slik brukes tankestreken:
I stedet for den engelske em-dashen (—), som er litt lenger enn tankestreken (en dash på engelsk).
På engelsk står em dashen uten mellomrom foran og bak, men det skal være mellomrom foran og bak en tankestrek.
Eksempel:
EN: I have two—one for the home office, and one for the bedroom.
Oversettelse: Jeg har to - en for hjemmekontoret og en for soverommet.
Forslag: Jeg har to – én for hjemmekontoret og én for soverommet.
På engelsk også blitt stadig mer vanlig å bruke to bindestreker (--) etter hverandre i stedet for em-dash, og mange oversetter dette med kun én bindestrek i den norske teksten – men også her skal det være tankestrek på norsk i slike tilfeller.
Eksempel:
EN: I have two--one for the home office, and one for the bedroom.
NO: Jeg har to – én for hjemmekontoret og én for soverommet.
Ved tilføyelse og innskudd i stedet for komma.
Det å bruke tankestrek i stedet for komma kan forbedre lesbarheten, særlig av lengre setninger – slik som i setningen jeg har brukt som eksempel ovenfor:
Jeg har to – én for hjemmekontoret og én for soverommet.
Er mer lesbar enn:
Jeg har to, én for hjemmekontoret og én for soverommet.
Her blir det litt mindre kompakt når man bruker tankestrek i stedet for komma.
I punktlister er det mange som bruker bindestrek når dette brukes i kildeteksten. På norsk skal vi bruke tankestrek i punktlister, ikke bindestrek, og det skal være mellomrom etter tankestreken:
Eksempel:
Feil:
-For enklere påføring anbefaler vi …
- For enklere påføring anbefaler vi …
–For enklere påføring anbefaler vi …
Riktig:
– For enklere påføring anbefaler vi …
I stedet for fra … til, eller mellom … og. Her skal det ikke være mellomrom foran og etter tankestreken.
Eksempel:
Fra 1. april til 30. mai.
kan også skrives slik med tankestrek:
- april–30. mai.
Veien mellom Brokke og Suleskar er vinterstengt.
kan også skrives med tankestrek:
Veien Brokke–Suleskar er vinterstengt.
Slike feil merkes som «Punctuation Error» i systemet.
Tankestreken har også flere bruksområder, men det kommer vi tilbake til i en senere artikkel. Er du nysgjerrig og vil vite mer nå, søk på «tankestrek språkrådet» for mer informasjon. Vi kommer nærmere tilbake til bruken av bindestrek neste måned, men hvis man holder seg til reglene for tankestrek, unngår man de fleste vanlige feil som gjøres.
Slå opp i ordboka, google termer og følge instruksjoner fra kunden:
Særlig ofte ser vi at navn på kjemiske stoffer og ingredienser i produkter eller produkter for personlig pleie – som for eksempel glukosamin ikke blir oversatt, men at det engelske ordet beholdes. I følgende eksempel har oversetteren tatt bort e-en på slutten av EN glucosamine, slik at oversettelsen blir glucosamin – men det er allikevel ikke riktig oversettelse til norsk. Det er alltid lurt å slå opp slike ord/fraser når man kommer over dem.
Slike feil merkes som «Wrong Term Error» i systemet.
Her har kunden lagt ved en lenke til Wikipedia som referanse til hvordan de vil dette uttrykket skal oversettes, og da bør det følges. Slike spesielle faguttrykk kan være vanskelig å oversette, og nettopp derfor er det viktig å både slå opp i en ordbok, google og/eller følge instruksjonene til kunden (når de har noen).
EN: hardiness zones
Oversatt: hardførhetssoner
Riktig: herdighetssone
Slike feil merkes som «Compliance Error» i systemet.
Anglisismer
Anglisismer er det som kan skille en god oversettelse fra en som er grei, men ikke god. Av og til kan det også føre til grove feil. Dette er den aller vanligste årsaken til at en oversettelse ikke flyter som den bør, og det er lett å gå i den fella for oversettere.
For å minne om hva anglisismer er, og eventuelt forklare oversettere som nettopp har blitt en del av teamet:
Anglisismer er det at vi oversetter et ord, en frase eller setning direkte eller ordrett fra kildespråket uten å gjøre de endringene som trengs for at språket skal flyte godt på norsk. Det kan også være at en setning eller en frase er oversatt med den samme ordstillingen som på engelsk.
Anglisismer gjør ikke nødvendigvis at oversettelsen blir feil – selv om det også kan skje – men det fører veldig ofte til at språket ikke flyter godt på norsk. Dette kan det være vanskelig å legge merke til selv, og nettopp derfor skrev jeg i den forrige artikkelen at det kan være lurt å lese teksten høyt for seg selv før man leverer. Da er mye lettere å oppdage at det ikke høres helt naturlig ut.
I dette eksempelet er det ikke direkte feil, men språket blir litt stivt og unaturlig i denne sammenhengen, der språket skal være vennlig og uformelt:
EN: … finds it difficult to walk…
Oversettelse: … finner det vanskelig å gå …
Forslag: … sliter med å gå eller strever med å gå …
I eksempelet under er det ordstillingen som virker unaturlig i sammenhengen, – med foranstilt eiendomspronomen og substantivet i ubestemt form. Av og til er det helt riktig å bruke det slik, men kun i tilfeller der man vil fremheve noe. Ta en titt på forrige artikkel "Vanligste feil i mars 2022" for å finne ut mer om dette og se flere eksempler: https://support.gengo.com/hc/en-us/community/posts/5871734105875-Vanligste-feil-i-mars-2022
EN: So that your dog can live …
Oversettelse: Slik at din hund kan leve …
Forslag: Slik at hunden din kan leve …
Et eksempel på en frase som er direkte oversatt:
EN: That’s why …
Oversatt: Dette er hvorfor …
Forslag: Det er derfor …
Denne oversettelsen er ikke nødvendigvis feil, men som hovedregel bruker vi helst norske ord, ikke låneord, der det er mulig:
EN: Effect …
NO: Effekt
Forslag: Virkning
Slike feil merkes som «Wrong Term» i systemet.
Sammenskriving/særskriving:
Det er sjelden at stavekontrollen fanger opp feil når det gjelder sammenskriving og særskriving, og det er kanskje derfor dette er et ganske vanlig fenomen med hensyn til feil.
Så hva er sammenskriving?
Sammenskriving er når man skriver flerleddede ord/uttrykk uten mellomrom. De feilene vi ser i Gengo, er som oftest at sammensatte substantiv (substantiv som er dannet fra to eller flere substantiv) skrives med mellomrom mellom hvert enkelt ord. Det er vanlig på engelsk, men ikke på norsk. I enkelte tilfellet endrer det betydningen på norsk, mens i andre tilfeller ser det bare rart ut. Om man er i tvil, kan man tenke at hvis det engelske ordet/uttrykket beskriver én enkelt ting/gjenstand/følelse og så videre så skal det skrives uten mellomrom på norsk, selv når det er et mellomrom mellom hvert ord på engelsk.
I dette tilfellet endrer det ikke betydningen, men ser ikke riktig ut. Leseren kan også fort tenke at det er en feilstaving, og at oversetteren har ment å si slike puter, ikke silkeputer.
Dette er snakk om én enkelt ting, og skrives i ett uten mellomrom:
Eksempel:
EN: silk pillows
Oversettelse: silke puter
Riktig: silkeputer
Et par eksempler som ikke er hentet fra oversettelser i Gengo, men for å illustrere hvordan betydningen endres hvis man har mellomrom mellom leddene gammel og ost:
Gammel ost er en ost som er gammel. Kanskje utgått på dato og full av mugg?
Gammelost er en type tradisjonell norsk ost.
Fiske suppe vil bli oppfattet som at fiske er et verb når det skrives uten mellomrom. Alle skjønner at det ikke er mulig.
Fiskesuppe, derimot, er en suppe med fisk som base.
Slike feil merkes som «Misspelling» i systemet.
Det var alt for denne gang – fortsett den gode jobben dere gjør! :)
2 comments
Hei Siri
Takk for gode tips og råd.
Ref. 'glukosamin' o.l. Når det gjelder kjemiske og medisinske stoffer sjekker jeg vanligvis mot Store Norske leksikon - der finner man som oftest det korrekte norske navnet.
Du sier at vi som hovedregel helst bruker norske ord, ikke låneord, der det er mulig, men så bruker du effekt vs. virkning som eksempel, og sier at slike tilfeller blir merket som "wrong term". Det kan vel ikke være "wrong term" så lenge ordet, i dette tilfellet 'effekt', står i Bokmålsordboka med den samme betydningen? Da er vel "suggestion" mer aktuelt.
Gunnar
Hei, Gunnar
Beklager sent svar, jeg har hatt ferie. Du har rett, jeg ville ikke ha markert akkurat dette som feil, men heller som et forslag. Så det var et dårlig eksempel, egentlig.
Takk for at du påpekte det! :-)