Vanligste feil i mars 2022

Hei alle oversettere,

 

Jeg heter Siri, og jobber blant annet som Norwegian Language Specialist her i Gengo. Jeg har rundt ti års utdannelse som lingvist i slaviske språk og engelsk, og har jobbet i flere år som oversetter, korrekturleser, editor, og mer. Nå skal jeg dele noen månedlige tips og triks for dere fremover som jeg håper dere kan dra nytte av i jobben som oversettere. Dere leverer mye godt arbeid, men i denne bransjen er det vanligvis rom for forbedring – selv for de som har holdt på lenge.

 

Her skal jeg ta for meg noen av de vanligste feilene som ble gjort i mars 2022 på generell basis, og komme med forslag om hvordan de kan unngås fremover. I denne omgang dreier det seg i hovedsak om anglisismer og tegnsetting – og helt til slutt et par generelle råd. Jeg har brukt eksempler fra oversettelser som har blitt gjort her i Gengo, og kommer med forslag til alternativ oversettelse. Og bare for å nevne det – mine alternative forslag er ikke nødvendigvis de eneste eller beste.

 

Anglisismer

Først ut er anglisismer. Hva er det, og hvordan kan vi luke dem bort?

Anglisismer er det at vi oversetter et ord, en frase eller setning direkte eller ordrett, om du vil, fra kildespråket uten å gjøre de endringene som trengs for at språket skal flyte godt på norsk. Det kan også være at en setning eller en frase er oversatt med den samme ordstillingen som på engelsk.

 

Noen eksempler fra på anglisisme, hentet fra oversettelser (noen av dem kan være lettere omskrevet på grunn av hensyn til kunden):

 

Kildespråk: You can never go wrong on well prepped skin.

Oversettelse: Du kan aldri gå feil med godt forberedt hud.

Forslag: Det kan aldri gå galt med godt behandlet hud/Det er aldri feil med godt behandlet hud.

 

Kommentar:

Her er det bokstavelig talt oversatt ord for ord, uten at meningen i kildespråket blir overført til norsk i oversettelsen. Hvis jeg går feil, havner jeg et annet sted enn jeg hadde planlagt.

 

You can never go wrong betyr ikke det, men at noe er riktig, ikke kan gå galt, aldri blir feil, og så videre.

 

For å være sikre på at man forstår et idiom eller uttrykk riktig, er det viktig å slå opp i ordbøker, aller helst engelsk–engelsk ordbok eller thesaurus. Og husk, Google er vår venn! For å være sikker på at man har forstått idiomet riktig, anbefaler jeg å gjøre et raskt søk på Google. I dette tilfellet, for eksempel, skrev jeg inn you can never go wrong meaning i søkefeltet, og fikk bekreftet at jeg hadde forstått uttrykket rett.   

Av oppslagsverk på nett, gir for eksempel Longman enkle, greie forklaringer, og er et pålitelig oppslagsverk.

 

 

Kildespråk: receive menstrual health education

Oversettelse: mottar utdanning på menstruell helse

Forslag: får utdanning i/får opplysning om/får informasjon om/blir opplyst om menstruell helse

 

Kommentar:

Her er det de engelske ordene «receive» og «education» som er en del av problemet.

 

For det første heter det ikke på norsk at vi «mottar» en utdannelse, vi «får» eller «tar» en utdannelse.

 

For det andre betyr ikke nødvendigvis «education» kun «utdannelse», men også «opplysning». Derfor er det viktig å se teksten i sammenheng med temaet. Her er det mest sannsynlig at «blir opplyst om» er den mest korrekte oversettelsen.

Jeg nevner også feil bruk av preposisjon «på» her, som vist i forslaget – selv om den ikke forekommer i kildespråket i dette tilfellet og er noe som er lagt til av oversetteren.

 

Feil som denne og den ovenfor kategoriseres som «Wrong Term Error» i systemet.

 

 

Kildespråk: These Elegant Dresses Update Your Closet!

Oversettelse: Disse Elegante Kjolene Oppdaterer Ditt Klesskap!

Forslag: Disse elegante kjolene oppdaterer klesskapet ditt!

 

Kommentar:

Her er det to problem.

 

Det ene er at vi ikke bruker store forbokstaver i mer enn det første ordet i en overskrift, tittel, og liknende, med mindre det er et egennavn der. Et egennavn er navn på en person, et sted, en by, og så videre. I dette tilfellet ser vi at oversetteren har brukt store forbokstaver på alle ordene også på norsk – men her skal det kun være stor forbokstav kun i det første ordet i setningen.

 

Slike feil kategoriseres som «Punctuation Error» i systemet.

 

Det andre jeg har lyst til å nevne her, er bruk av foranstilt eiendomspronomen. Det er en veldig vanlig konstruksjon på engelsk, som ikke har etterstilt bestemt artikkel som vi har på norsk, men foranstilt, som i engelsk the house, og norsk huset. Den bestemte artikkelen erstattet med eiendomspronomenet på engelsk.

 

Hvis jeg for eksempel på engelsk sier I went to see your brother yesterday, ser vi at eiendomspronomenet «your» kommer foran substantivet «brother».

Det høres litt gammaldags og unaturlig (eller veldig formelt) ut om vi oversetter det med samme ordstilling til norsk: Jeg dro for å besøke din bror i går.

 

Det gir bedre flyt å si Jeg dro for å besøke broren din i går – med eiendomspronomenet «din» bak substantivet «broren» i bestemt form.

 

Selvsagt bruker vi foranstilt pronomen på norsk også, men da gjerne for å fremheve noe. Hvis jeg for eksempel sier Det er mi bok, er det for å vektlegge at det er min bok, ikke noen andre sin. Altså setter vi eiendomsforholdet i fokus, ikke substantivet. Hvis jeg derimot stiller spørsmålet Har du sett boka mi? er det selve boka som er i fokus.

 

Foranstilt pronomen skal også brukes i en del faste uttrykk, som Han gikk sin vei, Hun dro sin kos, med flere. Det skal også brukes foran alle former av hel, all og egen, som i Han har bodd her i hele sitt liv, Jeg har min egen bil, De brukte all sin tid på fotball.

 

Setninger som har feil ordstilling kategoriseres som «Syntactic Error» i systemet.

 

Dette med anglisismer er et veldig vanlig problem for de fleste oversettere – fordi det er lett å ikke legge merke til selv at språket ikke flyter som det burde. Det er nesten som å bli fartsblind når man kjører bil. Men hvordan kan vi unngå det?

Det beste trikset har jeg sikkert nevnt for en del av dere i kommentarer til oversettelser – å lese teksten høyt for seg selv før den leveres. Det er så utrolig mye lettere å høre om noe ikke høres bra ut enn å se på sin egen skrevne tekst.

 

 

Tegnsetting

 

Komma

Kommareglene kan være vrient å holde styr på. Her følger et par eksempler, forslag og forklaringer på én av dem: Det skal være komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.

En leddsetning er kort forklart en setning som ikke gir mening når den står alene. Den kan være en del av en helsetning, av en annen leddsetning eller en frase. Vi ser at denne leddsetningen ikke gir mening uten resten av helsetningen, og derfor skal det være komma etter den foranstilte leddsetningen.

En helsetning, derimot, gir mening når den står alene.  

 

 

Kildespråk: If you become unwell with COVID type symptoms after you are boosted, you should still obey your local health authority advice in regards to testing and isolation

Oversettelse: Hvis du blir dårlig med covid-lignende symptomer etter at du har fått oppfriskningsdose bør du fortsatt følge rådene fra de lokale helsemyndighetene med hensyn til testing og isolasjon.

Forslag: Hvis du blir dårlig med covid-lignende symptomer etter at du har fått oppfriskningsdose, bør du fortsatt følge rådene fra de lokale helsemyndighetene med hensyn til testing og isolasjon.

 

Kommentar: Her mangler det et komma mellom «oppfriskningsdose» og «bør».

Det skal være komma fordi en leddsetning står først i en helsetning.

 

Helsetningen her er hele setningen fra stor bokstav til punktum.

Leddsetningen her er: Hvis du blir dårlig med covid-lignende symptomer etter at du har fått oppfriskningsdose

 

Manglende eller overflødige komma kategoriseres som «Punctuation Error» i systemet.

 

 

Prosenttegn

På engelsk er det ikke mellomrom mellom siffer og prosenttegn, mens det skal være mellomrom på norsk. Dette står i stilguiden, men kan være lett å glemme – derfor tar jeg med en liten påminnelse her.

 

Dette er feil ifølge norske rettskrivingsregler:

 

10%, 25%, 100%

 

Dette er riktig måte å skrive det på:

 

10 %, 25 %, 100 %

 

 

Store tall:

På norsk grupperer vi store tall i grupper på tre og tre sifre fra høyre til venstre med mellomrom mellom gruppene. Vi bruker aldri hverken komma eller punktum.

 

Eksempler på feil måte å skrive store tall på:

 

30.000

1.450.500

 

Eksempel på riktig skrivemåte:

 

30 000

1 450 500

 

Men merk at dersom det store tallet etterfølges av desimal, så skal det være komma mellom det store tallet og desimaltallene:

 

30 000,50

1 450 500,30

 

Avvik fra de to ovenfor nevnte reglene kategoriseres som «Punctuation Error» i systemet.

 

 

Generelle råd

 

Alltid les korrektur selv før levering

Man bør alltid lese gjennom teksten et par ganger før man sender den til korrektur. Og som nevnt ovenfor, er det ekstra lurt å lese den høyt for seg selv – det er noe annet å høre hva en selv sier enn å lese stille.

 

Forstå hva du jobber med

Hvis man tar på seg en jobb med et tema man ikke vet særlig mye om, bør man alltid lese seg opp på hva det dreier seg om og tilegne seg riktig terminologi. Hvis man ikke gjør det, er det nesten 100 % sikkert at man gjør noen tabber som kan forandre betydningen fullstendig. Det tar litt ekstra tid, men man blir en bedre oversetter av det.

 

Det var alt for denne gang, men gi gjerne tilbakemelding her i forumet om noe er uklart, så kommer jeg raskt tilbake til dere med forklaringer.

 

Helt til slutt – det hadde vært fint om vi kunne begynne å bruke dette forumet mer aktivt fremover, fint sted å stille spørsmål, diskutere osv. Jeg ser det har vært lite aktivitet her, og selv har jeg ikke vært innom, må innrømmes. Men jeg kommer til å sjekke jevnlig om det er noen som har noe de gjerne vil ha svar på eller diskutere fremover.