Vanligste feil september 2022

Hei!

 

Her kommer en liten artikkel om de vanligste feilene fra september 2020, og noen tips og triks om hvordan man kan unngå dem når man jobber med oversettelser.

 

Det største problemet man møter på som oversetter, er utfordringen det er å oversette begreper riktig.

 

 

Begrep/terminologi

Det er spesielt viktig å slå opp begreper når det er snakk om medisinske, tekniske eller andre fagtekster, nettopp fordi det brukes en spesifikk fagterminologi der et enkelt ord eller et begrep kan få en annen betydning enn de vil ha i en allmenn tekst – og slik som i eksempelet nedenfor.

 

Eksempel:

EN: Residual bacteria can easily cause contamination of the ear canal.

Oversettelse: Bakterierester kan lett komme til å forårsake forurensning i øregangen.

Forslag: Bakterierester kan lett forårsake smitte i øregangen.

Forklaring:

Selv om det engelske ordet contamination isolert sett betyr forurensning på norsk, så blir det allikevel feil i en medisinskfaglig sammenheng.

Det å forurense defineres som skade eller ulempe som skyldes menneskelig aktivitet, for eksempel utslipp av giftige stoffer eller støy i Bokmålsordboka, og i dette tilfellet er det snakk om bakterier som kan medføre smitte og forårsake infeksjoner.

Så i dette tilfellet er det snakk om anglisisme – at man har oversatt direkte ord for ord uten å se det i sammenhengen.

 

 

Man bør også stoppe opp og tenke seg om hvor / hvilket forum teksten skal publiseres, og hvem både sender og mottaker er. Bør man bruke et formelt eller uformelt språk, og hvis det sistnevnte – hvor uformelt språk kan man bruke?

I eksempelet nedenfor er det snakk om å markedsføre et produkt på en nettside.

 

Eksempel:

EN: (…) full of earwax and dirt (…)

Oversettelse: (…) full av ørevoks og dritt (…)

Forslag: (…) full av ørevoks og smuss (…)

Forklaring: Her mener jeg at det å bruke dritt i oversettelsen er litt vel muntlig. Det at man kan bruke det når man snakker med venner er én ting, men det tar seg ikke helt ut på en nettside som skal promotere et produkt. Mottagergruppen kan dessuten være fra ulike aldersgrupper, og det å bruke ordet dritt i denne sammenhengen vil nok ikke treffe helt for godt voksne mennesker.

 

 

Feil som dette blir markert som Wrong Term i systemet.

 

 

Et eller ett

Når skal man egentlig bruke et, og når skal man bruke ett?

Ett brukes i betydning av tallet 1 (i motsetning til 2, 3 eller flere), eller når man vil gi ordet ekstra trykk. En enkel huskeregel for dette når man oversetter, er at når det står one på engelsk, så skal det oversettes med ett.

 

 

EN: All in one place.

Oversettelse: Alt på et sted.

Forslag: Alt på ett sted.

 

 

Det samme gjelder for hannkjønns- og hunkjønnsordene en versus én og ei versus éi. Her er regelen at man skriver én og éi når man refererer til tallet 1 eller vil gi ordet ekstra trykk, og en og ei i alle andre tilfeller.

 

Feil som dette blir markert som Word Structure i systemet.

 

 

Valuta og valutakoder versus symboler

Valutakoden består som regel av tre store bokstaver, og er en kode som skal identifisere et spesifikt lands myntenhet. De to første bokstavene identifiserer landet, der NO i NOK står for Norge og den siste bokstaven, som K, står for mynthenheten i landet, i dette tilfellet krone. Et unntak er valutakoden til euro, som har valutakoden EUR.

Valutakoden er standarisert av ISO.

 

Man skal som hovedregel sette valutakoden foran beløpet.

 

EN: (…) minimum treshold of 50 SEK / 50 NOK / 50 DKK / 5 €.

Oversettelse: (…) minstebeløp på 50 SEK / 50 NOK / 50 DKK / 5 €.

Forslag: (…) minstebeløp på SEK 50 / NOK 50 / DKK 50 / EUR 5

 

I dette eksempelet er det en annen sak også, og det er at det er brukt valutakode i de tre første leddene, men symbolet for euro, ikke valutakoden, i det siste leddet. Selv om dette er gjort i originalteksten, bør man allikevel være konsekvent og bruke valutakoden i alle leddene – ikke blande valutakode og symbol.

Og kommer man over en engelsk tekst der det brukes symboler, bør man allikevel

bruke valutakoden og sette den foran beløpet når man oversetter til norsk.

 

Feil som dette blir markert som Punctuation Error i systemet.

 

 

Store tall

Og med det samme vi snakker om valutakoder og beløp, vil jeg gjerne minne om hvordan vi skriver store tall på norsk.

På norsk ordner vi store tall i grupper på tre og tre siffer, og det skal ikke være hverken punktum eller komma noe sted.

 

Eksempel:

NOK 5 500 600

 

Her ser vi at sifrene ordnes i grupper på tre og tre fra venstre mot høyre.

 

For firesifrede tall er det to valg. Man kan skrive dem i ett, som i 5500, eller med mellomrom foran de tre siste sifrene, som i 5 550. På engelsk bruker man komma foran de tre siste sifrene, som i 5,550, men som sagt skal det aldri være hverken punktum eller komma på norsk. Hvis man har en tekst med flere firesifrede tall, bør man være konsekvent i valg av hvordan man skriver dem, med andre ord for eksempel ikke skrive 4500 ett sted, for så å skrive 3 800 et annet sted.

 

Feil som dette blir markert som Punctuation Error i systemet.

 

 

Skråstrek og mellomrom

Skråstrek brukes for det meste for å skille mellom alternativer. Hvis det kun er ett ord på hver side av skråstreken, skal det ikke være mellomrom før eller etter den.

 

Eksempel:

før/etter

på/av

 

Slik er det også med uttrykket 24/7, der hver av sifrene 24 og 7 kan regnes som ett ord.

 

Hvis det derimot er to eller flere ord på enten én eller begge sidene av skråstreken, skal det være mellomrom både foran og bak skråstreken.

 

Eksempel:

kan / kan ikke

litt bra / ikke bra

 

Feil som dette blir markert som Punctuation Error i systemet.

 

 

 

Det var det viktigste jeg har å melde for september måned, og jeg håper det kan oppklare ting dere kanskje lurer på. Send gjerne inn en kommentar her i forumet – både til artikkelen og hvis dere har spørsmål om faglige ting.

 

Takk for jobben dere gjør!

 

Link til forrige artikkel:

https://support.gengo.com/hc/en-us/community/posts/9899047527955-Vanligste-feil-i-august-2022