Hei, alle!
Håper dere nyter sommervarmen innimellom oversettelser – her er en liten sommerlektyre om de vanligste feilene i mai 2022.
Men aller først vil jeg skryte litt av dere og si at det tydeligvis er mange som leser kommentarene jeg gir i oversettelsene – både som begrunnelse for det jeg merker som feil, og også de kommentarene jeg gir som forslag. Det er en helt klar forbedring med hensyn til bruken av ellipse (…), mellomrom mellom siffer og prosenttegn (50 %), tankestrek (–) versus bindestrek (-), med mer. Det er veldig bra, og det er hele poenget med å gi tilbakemeldinger. Godt jobba!
Denne gangen skal jeg først snakke litt om å følge instruksjoner som kunden måtte gi, enten det er i form av referanse til en lenke, en ordliste eller andre ønsker.
Så skal jeg forklare litt mer om helsetning og leddsetning i forbindelse med både kommaregler og punktlister.
Til slutt skal jeg repetere et stadig tilbakevendende fenomen: store bokstaver i overskrifter.
Følge kundens instruksjoner
Det er ikke alltid kunden legger ved informasjon eller instruksjoner til oversetterne – men når de gjør det, er det superviktig at de følges.
Men av og til kan kunder legge ved en lenke med ekstra informasjon, enten det er til et nettsted, en ordliste de har, eller bare rett og slett generell informasjon om emnet i teksten som skal oversettes. Det er superviktig at oversettere får med seg og retter seg etter dette. Hvorfor? For det første fordi kunden bør få det de ber om, og for det andre medfører det å ikke rette seg etter ordlister og ønsker fra kunden unødvendig lav score for oversetterne.
Slike feil blir markert som Compliance Errors i systemet.
Tegnsetting
Kommaregler
Jeg har tidligere vært innom tegnsetting og komma, og har snakket om den kommaregelen som sier at det skal være komma etter en leddsetning (bisetning) som står først i en helsetning – men jeg tror emnet trenger en liten utdypning.
Dette både fordi det fortsatt forekommer en god del kommafeil som jeg tror lett kan løses med en liten oppklaring, og ikke minst fordi det i tillegg berører et annet tema – nemlig punktlister.
Aller først definisjonen på en fullstendig setning, som i stor grad sammenfaller med definisjonen på en helsetning. En fullstendig setning må bestå av minst et verbal og et subjekt – med unntak av imperativ, der subjektet mangler. Den starter med stor bokstav, og slutter med et tegn – et punktum, utropstegn eller spørsmålstegn.
Hva er en helsetning?
En helsetning, eller hovedsetning, er en setning med avsluttet innhold som står alene og ikke er underordnet en annen setning.
Helsetningen består av minst to ledd, subjekt og verbal:
Dette er to utsagnssetninger eller fortellende setninger, om du vil:
Asle synger.
Asle synger!
Dette er en spørresetning:
Synger Asle?
Her er Asle subjektet, og synger verbalet i alle tre helsetningene, og ingen av dem består av flere ledd. Denne type helsetning er den minste grammatiske enheten vi har på norsk – med unntak av imperativsetninger – som i for eksempel:
Syng!
Helsetninger kan også være lange og sammensatt av flere fraser/ledd og leddsetninger:
Hvis du skal påføre eyeliner, er det lurt å være stø på hånden.
Hele setningen ovenfor er en helsetning. Den starter med stor bokstav og slutter med punktum, og består av flere ledd enn subjekt og verbal:
Her er det en leddsetning som står først i helsetningen:
Hvis du skal påføre eyeliner, (…)
Så hva er egentlig en leddsetning?
En leddsetning er en setning som er en del av eller et ledd i en annen setning, og som ikke gir mening når den står alene. Den er alltid en del av en hovedsetning og/eller en annen leddsetning eller en frase.
I eksempelet ovenfor venter vi liksom på fortsettelsen av setningen – konjunksjonen hvis forutsetter en fortsettelse.
Vi ser også at dette er en leddsetning fordi den ikke gir mening alene – den har ingen verb, og sier ingenting om hverken handling eller det som skjer. Siden leddsetningen står først i helsetningen, skal det være komma etter leddsetningen.
Om du er i tvil om hvordan du skal finne ut om du har med en leddsetning som står først i en helsetning å gjøre, så er det noen få buzzord som kan gi et lite hint.
Hvis en setning starter med hvis, om, dersom, fordi, da, når, at, som, der, så er det garantert et komma som skal inn etter leddsetningen, jamfør eksempelet ovenfor.
En liten a pro pos: Jeg ser at det er en del som setter komma foran leddsetningen når den står til slutt i helsetningen:
Det er lurt å være stø på hånden, hvis du skal påføre eyeliner.
Det er ikke riktig – her skal det ikke være komma foran hvis.
Slike feil blir merket som Punctuation Error i systemet.
Punktlister
Punktlister kan være like forvirrende som kommaregler:
- Skal det være kulepunkt eller andre tegn?
- Skal det være stor eller liten bokstav i begynnelsen av punktene?
- Skal det være punktum på slutten av hvert punkt?
- Skal det være kolon etter teksten som innleder punktlisten?
Oppsett av punktlister
Når det gjelder punktlister, er det på norsk flere måter å sette dem opp på.
Man kan bruke kulepunkt, tall eller andre symboler. Her skal vi rette oss etter det som står i kildeteksten i så stor grad som mulig – hvis det for eksempel brukes kulepunkt eller tall i kildeteksten, så skal vi bruke det i oversettelsen også.
Men i tillegg til kulepunkt og tall, blant annet, er det på engelsk vanlig å bruke bindestrek i punktlister, og det ser vi ofte tekster som oversettes her i Gengo.
Når det brukes bindestrek i punktlister på engelsk, skal det alltid være tankestrek i den norske oversettelsen – aldri bindestrek.
Noen generelle regler
Her er avsnittet om helsetninger og delsetninger som er nevnt ovenfor like viktig som når det gjelder kommaregler.
Alle setningene i punktene bør ha samme form. Det vil si at de for eksempel enten bør bestå av enten leddsetninger, helsetninger eller en substantivform (som ofte betyr ett enkelt substantiv, eller også et setningsledd som fungerer som et substantiv). Man bør ikke blande de formene.
Om punktene skal starte med stor bokstav og slutte med punktum – eller om de skal starte med liten bokstav uten punktum på slutten, avhenger av hvilken form det er på både den innledende setningen og punktene.
Her skiller vi mellom korte og lange punkt.
Når det er korte punkt, skal det ikke være kolon etter innledende setning, og punktene skal starte med liten bokstav og ikke ha punktum til slutt.
Eksempel på korte punkt (i de to tilfellene nedenfor en substantivform):
Vi kan tilby
- vannfast sminke
- maskara som tåler en tåre eller to
- leppestift som ikke kleber til tennene
Her kan vi tenke at hvis vi sløyfer punktene og heller lager en sammenhengende tekst av det, så ville vi ikke ha brukt kolon etter den innledende setningen.
Vi kan tilby vannfast sminke.
Hvis du skriver litt om, slik som eksempelet under, skal den innledende setningen ha kolon etter seg, mens punktene fremdeles skal starte med liten forbokstav uten punktum til slutt.
Firmaet vårt tilbyr følgende:
- vannfast sminke
- maskara som tåler en tåre eller to
- leppestift som ikke kleber til tennene
Små eller store bokstaver
Så kommer vi til det dette med små eller store bokstaver i punktene, – det kan være vanskelig for de mest erfarne. Dette er enda en grunn til at det er viktig å vite hva en helsetning og en leddsetning er. Her kan reglene variere fra engelsk til norsk, men vi skal følge reglene og anbefalingene for rettskrivning fra Språkrådet.
I punktlister med helsetninger skal den innledende setningen – altså den som står ovenfor punktene – ha kolon etter seg. Setningene i punktlisten skal starte med stor forbokstav og avsluttes med punktum siden de er helsetninger. Akkurat som vi ville ha skrevet en sammenhengende tekst.
La oss oppsummere hva du trenger for en god sminkerutine:
- Det er viktig å bruke en vannfast sminke.
- Det er viktig å bruke en maskara som tåler en tåre eller to.
- Det er viktig å bruke en leppestift som ikke kleber til tennene.
Feil på dette området merkes som Punctuation Error i systemet.
Overskrifter
Jeg har nevnt dette i en tidligere artikkel, men en god ting kan ikke gjentas for ofte. På engelsk er det vanlig å ha stor forbokstav på alle leksikalske ord (og i noen tilfeller alle ord) overskrifter – men på norsk skal det kun være stor forbokstav i det første ordet i overskriften dersom den ikke inneholder egennavn.
Eksempel:
EN: It’s All About The Angle
Oversettelse: Det handler om Vinkelen
Rettelse: Alt handler om vinkelen
Helt til slutt vil jeg gjerne gjenta tipset mitt om å lese teksten høyt for seg selv før man leverer. Da hører man gjerne veldig fort hva som skurrer. Ett av de største problemene med å oversette, er at man blir lettere bedøvet av ordene, i den betydning at man gjerne oversetter ord for ord uten å legge merke til hvordan lyden i språket er. Det er nesten som å bli fartsblind når man kjører bil.
Jeg ble tipset om å lese oversettelsene mine høyt for meg selv da jeg startet i bransjen, og syntes det hørtes rart ut. Men jeg lover – det funker!
Det er også en selvfølge at man korrekturleser oversettelsen sin før man sender den inn, og at det brukes retteprogram. Av og til er det noen snodige feil innimellom som tyder på at ikke alle vet at det er viktig.
Jeg ser frem til spørsmål og diskusjoner på forumet om dette eller andre temaer.
Sommerhilsen hilsen fra Siri
0 comments