9

Hei, alle sammen!

Med sommeren godt i gang ønsker vi dere fine, lange og lyse dager og kvelder, og takker for innsatsen dere gjør som oversettere hos Gengo. Håper å gi dere noen gode tips inn i sommervarmen med denne månedens artikkel. Den er en sommerhilsen med et sammendrag av tidligere publiserte artikler, med fokus på anglisismer og hvordan vi kan unngå dem. Håper det kan være til inspirasjon!

 

For å gjenta for eventuelt nye medlemmer av teamet – en anglisisme kan være et ord eller et uttrykk som er lånt fra engelsk, og også fraser eller setninger med engelsk struktur og setningsoppbygning. Dette er en av de vanligste feilene alle gjør som oversettere – uansett hvor lenge man har holdt på i bransjen. Det å unngå disse er vanskelig – men det finnes noen enkle råd.

 

Hvis man oversetter ord for ord direkte fra engelsk, kan betydningen i kildeteksten i verste fall forsvinne helt, men stort sett fører det bare til et språk som flyter litt dårlig på norsk.

 

Ta gjerne en titt på tidligere artikler på forumet vårt: https://support.gengo.com/hc/en-us/community/topics/1500000106181-Norwegian-Forum

 

De to eksemplene nedenfor illustrerer hvordan oversettelse ord for ord ikke nødvendigvis blir direkte feil, men allikevel kan bli bedre:

 

 

1.

EN: […] leaving the skin oily […]

Oversatt til: […] etterlater huden fet […]

Rettet til: […] gjør at huden blir fet […]

Kommentar: Det finnes mange treff på å etterlate huden fet, de fleste fra skjønnhetsblogger. Men det at det finnes mange treff, vil ikke nødvendigvis si at det er det beste alternativet.

2.

EN: Thank you for your time to […]

Oversatt til: Takk for tiden din for å […]

Rettet til: Takk for at du tok deg tid til å […]

Kommentar: Her vil jeg si omtrent det samme. Selv om denne anglisismen (takk for tiden din) har blitt nokså vanlig å bruke på norsk også, så er det allikevel lurt å bruke etablerte, norske uttrykk – spesielt i formelle tekster.

 

I de to neste eksemplene ser vi hvordan ord på kildespråket i enkelte tilfeller kan ha flere mulige alternative oversettelser til norsk. Ordet details er et slikt ord, og kan blant annet oversettes med både detaljer og informasjon.

 

3.

EN: Thank you for providing the additional details.

Oversatt til: Takk for at du oppgir ytterligere detaljer.

Rettet til: Takk for at du oppgir ytterligere informasjon.

Kommentar: Her er det snakk om å oppgi kontaktinformasjon, og i slike tilfeller blir det feil å bruke detaljer.  Ser man dette i sammenheng med neste eksempel (4.) som er hentet fra samme tekst, er det lettere å se at detaljer i dette tilfellet ikke nødvendigvis er den beste oversettelsen av details.

 

4.

EN: May I request you to share your contact details?

Oversatt til: Kan jeg be deg om å dele kontaktdetaljene dine?

Rettet til: Kan jeg be deg om å dele kontaktinformasjonen din?

 

I enkelte tilfeller kan betydningen forsvinne fullstendig i en ordrett oversettelse – da er det oftest snakk om idiomer og slang:

 

5.

EN: […] spill some tea on your best friends […]

Oversatt til: […] søl litt te på dine beste venner […]

Rettet til: […] sladre litt om de beste vennene dine […]

Kommentar: Dette er et typisk eksempel på at meningen forsvinner helt i oversettelsen. Spilling the tea er amerikansk slang for å komme med saftig sladder om noen, baksnakke noen eller lage drama bak ryggen på noen.

Nå er ikke hele sammenhengen med i eksempelet her av hensyn til kunden, men det dreier som oversettelse til en kontaktside/app der det kommer forslag om en del fraser en kan bruke for å komme i kontakt med andre – om hva en liker å gjøre, alder, interesser, venner, osv.

 

I neste eksempel ser vi at oversettelsen ikke bare er oversatt ord for ord, men også at ordstillingen ikke flyter naturlig på norsk:

 

6.

EN: Read our blog.

Oversatt til: Les vår blogg.

Forslag: Les bloggen vår.

Kommentar: Det er langt mer vanlig å sette pronomenet etter substantivet i bestemt form på norsk enn på engelsk, med mindre man vil poengtere noe. Hvis man er i tvil, så er oftest den beste løsningen å bruke etterstilt pronomen.

Dette kan virke som pirk, men det er slike detaljer som skiller en ok oversettelse fra en som er god.

 

Se artikkelen her for mer informasjon: https://support.gengo.com/hc/en-us/community/posts/13325801891475-Hvordan-oversette-idiomer

 

Så hvordan kan man vite om oversettelsen flyter bra eller ikke på norsk?

Her sier jeg som en gammel lærer av meg på videregående at «Jeg har ikke sagt det før, men jeg gjentar det nå». Det å lese teksten høyt for seg selv er utrolig nyttig med tanke på god flyt i språket man oversetter til. Når man leser teksten høyt for seg selv, er det veldig lett å høre om det høres naturlig ut eller ikke – mye lettere enn om man bare leser stille igjennom teksten.

Men når man derimot kun leser gjennom teksten stille for seg selv, er det lett å se seg blind på en tekst man selv har oversatt – og det er både fort gjort og vanlig å overse feil og dårlig flyt. Det er derfor teksten også korrekturleses før den leveres til kunden. Av en eller annen grunn er det mye enklere å se feil som andre har gjort enn å se de feilene man har gjort selv.

Men selv om teksten skal korrekturleses av andre, bør man alltid lese gjennom noen ganger selv før man sender den videre til korrekturlesning – det hører med til oversettelsesoppdraget.

 

I neste eksempel er det også snakk om anglisisme og direkte oversettelse ord for ord.

 

7.

EN: When it comes to […]

Oversettelse: Når det kommer til […]

Forslag: Når det gjelder […]

Kommentar:

Det har blitt mer og mer vanlig i muntlig talespråk å si når det kommer til, men i et litt mer formelt skriftlig språk, er det bedre å si når det gjelder.

Her er det allikevel nødvendig å vite hvem målgruppen for teksten er. Hvis det for eksempel er et innlegg til en blogg eller en app som retter seg mot unge mennesker og har en muntlig tone i språket, kan det derimot være bedre å bruke eksempelvis når det kommer til. 

 

Det er det ikke alltid kunden legger ved like utførlige opplysninger om bestillingen sin eller gir konkrete oversettelsesoppdrag (det vil si at de gir spesifiserte instrukser), men man får som oftest greie på om det er en app, en blogg eller annet, hva den/de eventuelt heter, og hvem den/de er rettet mot – og det kan være til god hjelp. Dersom det ikke finnes noen opplysninger i det hele tatt, bør man ta seg tid til å google og finne ut mer før man starter selve jobben med å oversette. Det å sette seg inn i slike ting er en like stor del av jobben som oversetter som selve oversettelsen.

 

En annen utfordring kan være sammensatte ord. På engelsk har man såkalte open compounds, der det er mellomrom mellom leddene, som i peanut butter. På norsk har vi ikke det, og skriver leddene i ett, uten mellomrom mellom dem, som i peanøttsmør. Det kan være to eller flere ledd i slike sammensatte ord, og når det er mer enn to, er det eksempelvis ofte best å skrive om til et setningsledd i stedet for å danne et langt substantiv.

8.

EN: anti-snoring device

Oversatt til: antisnorkingsenhet

Forslag: produkt mot snorking, hjelpemiddel mot snorking eller snorkestopper

Kommentar: Her ville f.eks. både den opprinnelige oversettelsen og alternativt antisnorkingsprodukt eller antisnorkehjelpemiddel ha vært veldig lange og lite lesbare, så de er omgjort til en frase i stedet.

Og dessuten – når det gjelder den opprinnelige oversettelsen, kan jeg ikke tenke meg at noen ville ha gått inn på et apotek og spurt om noen av de ovenfor nevnte alternativene– det virker veldig konstruert og høres ikke naturlig ut.

 

Et tips for å unngå slike feil, er å sette seg inn i en situasjon der man skal gjøre seg forståelig på en rask og enkel måte på målspråket. Da hjelper det også å lese teksten høyt for seg selv for å legge merke til om noe ikke høres naturlig ut.

Ofte kan det være lurt å sette seg inn i en tenkt situasjon også, som i eksempelet over. Spør deg selv om va du ville ha bedt om i denne konkrete situasjonen.

 

9.

EN: anti-snoring mouthguard

Oversatt til: Antisnorkingsmunnbeskyttelse

Rettet til: munnbeskyttelse mot snorking

Kommentar: Den opprinnelige oversettelsen blir her et fryktelig langt og lite lesbart sammensatt substantiv. I slike tilfeller bør det skrives om til et setningsledd med preposisjon, noe som er mer vanlig på norsk.

Det samme gjelder eksempelet som følger nedenfor.

 

10.

EN: Make our double cleansing kit a part of your skincare routine.

Oversatt til: Gjør dobbelrensesettet vårt til en del av hudpleierutinen din.

Kommentar: Det sammensatte substantivet dobbelrensesettet ville jeg ha skrevet om for lesbarhetens skyld, for det blir et veldig langt ord. Hva med settet vårt for dobbel rensing eller liknende?

 

 

En annen ting man må være veldig oppmerksom på, er faste uttrykk og idiomer. Hvis man oversetter disse ord for ord, kan det ofte virke unaturlig på norsk, og i verste fall blir betydningen helt eller delvis borte.

 

11.

EN: It’s in your hands now!

Oversatt til: Det er i dine hender nå!

Rettet til: Det er opp til deg nå!

Kommentar: Betydningen blir ikke fullstendig borte i den originale oversettelsen, men når det finnes et veletablert uttrykk på norsk, så bruker vi helst det.

 

Det var alt for denne gang – ha en riktig fin sommer!

 

 

0 comments

Please sign in to leave a comment.