8

Hei, alle sammen!

 

Endelig er det vår i store deler av landet – håper alle nyter og får ekstra energi av lysere dager.

Her følger artikkelen om de vanligste feilene fra mars – håper dere kan plukke opp noen nyttige tips.

Denne gangen er det litt spredte temaer, noen gjengangere og andre nye.

 

Ta gjerne en titt på tidligere artikler også: https://support.gengo.com/hc/en-us/community/topics/1500000106181-Norwegian-Forum

 

 

Slik bøyer vi initialord/bokstavord

 

Initialord, også kalt bokstavord, er ord som består av den eller de første bokstaven(e) i orda til et uttrykk (som også kan være et sammensatt ord), som for eksempel TV (televisjon).

Disse ordene er det en del forvirring rundt med hensyn til bøyningsformer – både blant folk flest, blant journalister, oversettere, med fler. Det er vanlig at folk setter bøyningsendelsene etter bokstavordet, enten uten mellomrom eller med en apostrofe mellom bokstavordet og endelsen når de bøyes i bestemt form entall, ubestemt og bestemt form flertall. (Merk at disse ordene bøyes som hankjønn.)

 

Det er riktig at disse ordene kan bøyes med de vanlige bøyningsendelsene vanlige bøyningsendelser, men vi setter en bindestrek uten mellomrom mellom bokstavordet og bøyningsendelsen:

 

Eksempel:

Riktig: TV-en, TV-er, TV-ene

Feil: TVen, TVer, TVene

Feil: TV’en, TV’er, TV’ene

 

Riktig: DVD-en, DVD-er, DVD-ene

Feil: DVDen, DVDer, DVDene

Feil: DVD’en, DVD’er, DVD’ene

 

 

Eksempel fra en oversettelse:

Kilde: CDs and DVDs

Oversatt til: CDer og DVDer

Rettet til: CD-er og DVD-er

 

 

Når det gjelder genitiv, eller eieformen av bokstavord, legger vi til en liten -s, og da uten mellomrom mellom bokstavordet og endelsen -s. Her skal det heller ikke være apostrofe, som det er på engelsk.

 

Eksempel:

Engelsk: UN’s, BBC’s

Norsk: FNs, NRKs

 

 

 

Store forbokstaver i overskrifter

 

På norsk skal det ikke være store bokstaver i flere enn det første ordet, dersom ikke ett eller flere av ordene i overskriften er et egennavn i overskriften.

 

 

EN: Thermo’s Official Website

Feil, NO: Den Offisielle Hjemmesiden til Thermo

Riktig, NO: Den offisielle hjemmesiden til Thermo

 

 

Kilde: Free Shipping

Oversatt til: Gratis Frakt

Rettet til: Gratis frakt

 

 

 

Tankestrek eller bindestrek?

 

Når man skal angi ytterpunkter mellom tid og rom i stedet for fra … til, mellom … og, bruker vi tankestrek, også kalt en-dash, ikke bindestrek. Tankestreken er litt lenger enn bindestreken. Det skal da ikke være mellomrom før og etter tankestreken.

 

Eksempel:

Jeg var vel ni–ti år gammel.

Veien Hovden–Haukeli er stengt på grunn av uvær.

Kampen endte 0–1.

 

Eksempel fra en oversettelse:

EN: 5-10 minutes daily.

Oversatt til: 5-10 minutter daglig.

Rettet til: 5–10 minutter daglig.

 

Slike feil markeres som Punctuation Error i systemet.

 

 

Sammensatte ord

 

Et sammensatt ord er et ord som består av to eller flere selvstendige ord, og de skal som regel skrives sammen som ett ord, og aldri med mellomrom, men enkelte ganger med bindestrek.

 

Men av og til trenger man en bindebokstav (interfiks) mellom leddene i et sammensatt ord.

Det kan være av fonetiske grunner, at ordet blir lettere å uttale, som i adferdsproblemer (det er vanskelig u uttale adferdproblemer), eller for å vise tilhørighet, som i kroppstemperatur (temperaturen til kroppen), blant annet.

De vanligste bindebokstavene på norsk er -e- og -s-, og her skal jeg snakke om -s-, også kalt fuge-s.

 

Det er ikke noen entydige regler for når man skal bruke fuge-s, men veldig ofte krever ord som ender på -dom, -else, -het, -ion, -sjon, -legg, -nad, -skap, -tet en fuge-s etter disse endelsene, som i sykdomsfravær, bevegelsesmiddel, vitenskapsmann, osv.

 

Eksempel fra en oversettelse:

EN: Keep your beauty and grooming products organized and easily accessible.

Oversatt til: Hold skjønnhet- og hudpleieproduktene dine organisert og lett tilgjengelig.

Rettet til: Hold skjønnhets- og hudpleieproduktene dine organisert og lett tilgjengelig.

 

Slike feil markeres som Word Structure i systemet.

 

 

En eller én, et eller ett?

 

Noen ganger er det vanskelig å vite når man skal bruke hva. En enkel huskeregel, er at når det på engelsk står one, så er det et tallord, og da skriver man én eller ett. Hvis den ubestemte artikkelen a brukes på engelsk, så skal det også brukes ubestemt artikkel på norsk, altså en eller et.

For hunkjønn er det ingen forskjell.

 

Eksempel:

EN: A number and one special character

Oversatt til: Et nummer og et spesialtegn

Rettet til: Et nummer og ett spesialtegn

 

Slike feil markeres som Syntactic Error i systemet.

 

 

Punktlister

 

EN:

In this version you’ll find:

-Bug fixes

-Improvements

 

Oversatt til:

I denne versjonen finner du:

  • Problemløsninger
  • Forbedringer

 

Rettet til:

I denne versjonen finner du

  • problemløsninger
  • forbedringer

 

Kommentar:

Siden den innledende setningen (I denne versjonen finner du) ikke er en fullstendig setning, er hvert punkt en fortsettelse av den innledende setningen. I slike tilfeller skal det ikke være kolon etter den innledende setningen, og punktene skal starte med liten bokstav, og ikke følges av punktum.

 

Slike feil markeres som Punctuation Error i systemet.

 

 

Anglisismer

 

Det er mange utfordringer man støter på som oversetter, og anglisismer er én av de største. Det er ikke alltid en ordrett oversettelse gjør større skade enn at det ikke høres helt riktig ut, men noen ganger kan det føre til at betydningen blir borte i oversettelsen.

Nedenfor er det en del eksempler på anglisismer fra oversettelser gjort i mars – ikke alle er markert som feil, men det er rom for forbedring i alle eksemplene.

 

They say

Oversatt til: De sier at […]

Forslag: Det sies at […]

Dette er ikke direkte en feil, men det flyter ikke så godt på norsk etter min mening.

 

EN: […] will serve only as a […]

Oversatt til: […] vil kun tjene som en […]

Rettet til: […] er kun en […]

Kommentar: Betydningen i seg selv kommer frem i oversettelsen, men språket virker veldig konstruert og lite naturlig.

 

Prepare as much as you can the night before […]

Oversatt til: Forbered så mye du kan natten før […]

Forbered så mye du kan kvelden før […]

Kommentar: Her er det viktig å huske på at night kan bety både kveld og natt, og at man bør se teksten som en helhet. Her, for eksempel, er det nok ikke meningen at man skal forberede neste dag natten før.

 

 

EN: Concealing spots made easy.

Oversatt til: Dekke over kviser gjort enkelt.

Rettet til: Dekker enkelt over kviser.

Kommentar: Dette er oversatt direkte ord for ord, noe som gjør at teksten fremstår som lite naturlig.

 

 

EN: Most of us reach for the blush.

Oversatt til: De fleste av oss griper etter blushen.

Rettet til: De fleste av oss tyr til blushen.

Kommentar: Her gjelder det samme som for forrige eksempel – det flyter ikke bra på norsk.

 

 

EN: Read our blog.

Oversatt til: Les vår blogg.

Forslag: Les bloggen vår.

Kommentar: Her er det bare pirk, men som jeg har nevnt tidligere, så er det langt mer vanlig å sette pronomenet etter substantivet i bestemt form på norsk. Hvis man er i tvil, så er oftest den beste løsningen å bruke etterstilt pronomen.

 

Slike feil markeres som Wrong Term i systemet – eller får en kommentar med et forslag om forbedring av språket hvis det ikke er direkte feil.

 

 

Det var alt for denne gang – håper alle får en fortsatt fin vår!

 

Kommenter gjerne, det er fint med litt diskusjon her på forumet.

 

 

Hilsen Siri

0 comments

Please sign in to leave a comment.