10

Hei, alle sammen!

 

Da er det på tide med en ny artikkel – denne gangen mest om tegnsetting og anglisismer.

Her er link til tidligere artikler med tips og triks som kan være nyttige:

https://support.gengo.com/hc/en-us/community/topics/1500000106181-Norwegian-Forum

 

 

Tegnsetting

 

Kolon

Når det gjelder kolon, skal det bare brukes stor bokstav etter kolon dersom det som følger etterpå er en fullstendig setning. Men dersom det som følger etterpå er en ufullstendig setning, som for eksempel en frase eller ett enkelt ord, skal det brukes liten bokstav etter kolon.

 

En fullstendig setning er den minste grammatiske enheten, og må på norsk inneholde minst et verb og et substantiv, altså en handling og den som utfører handlingen. Et unntak fra dette er imperativ, som i Kjør! Spis! Han sa: «Løp!»

 

 

Eksempel:

EN: Rainbow Collection: Red

Oversatt til: Regnbuekolleksjon: Rød

Rettet til: Regnbuekolleksjon: rød

Kommentar: Her er det som følger etter kolon kun ett enkelt ord, og derfor skal det være liten bokstav.

 

Eksempel:

EN: Password must be a minimum of 8 characters and contain the following: at least one uppercase letter, one lowercase letter, a number, and one special character.

Oversatt til: Passordet må bestå av minst åtte tegn og inneholde følgende: minst én stor bokstav, én liten bokstav, et tall og ett spesialtegn.

Passordet må bestå av minst åtte tegn og inneholde følgende: Minst én stor bokstav, én liten bokstav, et tall og ett spesialtegn.

Kommentar: Her er det feil med stor bokstav etter kolon siden det som kommer etter kolon ikke inneholder et verb.

 

 

Forhold mellom tall

Kolon brukes også når det skal angis en målestokk, og da skal det være mellomrom mellom tall og kolon på norsk.

 

Feil: 1:50 000

Riktig: 1 : 50 000

 

 

Stor eller liten forbokstav

På engelsk har alle grammatiske ord stor forbokstav i overskrifter, mens på norsk er det kun den første bokstaven i en overskrift som skal ha stor forbokstav, dersom ikke overskriften ikke inneholder et egennavn. Med unntak av det første ordet i en overskrift, skal ingen andre ord enn egennavn ha stor forbokstav i overskrifter på norsk.

 

EN: [produktnavn] Official Website

Oversatt til: [produktnavn] Offisiell Hjemmeside

Rettet til: [produktnavn] offisiell hjemmeside

 

 

Tankestrek

I følgende eksempel brukes tankestrek når man tilføyer noe, og det skal da være mellomrom både før og etter tankestreken.

 

EN: [produktnavn, produktnavn, produktnavn] - you name it, we cover it.

Oversatt til: [produktnavn, produktnavn, produktnavn] - vi dekker alt.

Rettet til: [produktnavn, produktnavn, produktnavn] – vi dekker alt.

 

 

I neste eksempel brukes tankestrek, ikke bindestrek, til å angi ytterpunkter i tid og rom, og erstatter uttrykk som fra … til, mellom … og. Det skal ikke være mellomrom verken før eller etter tankestreken i slike tilfeller.

 

 

EN: 5-10 minutes daily

Feil: 5-10 minutter daglig

Feil: 5 – 10 minutter daglig

Riktig: 5–10 minutter daglig

 

 

Slike feil blir markert som Punctuation Errors i systemet.

 

 

 

En eller én, et eller ett – tallord eller artikkel?

Det kan være vrient å vite når man skal skrive et/ett eller en/én i en oversettelse, men her er det noen ganske greie tommelfingerregler for hva som er riktig.

Hvis det på engelsk står one som i tallet 1, så skal det oversettes med én eller ett (hunkjønn har ikke denne forskjellen med hensyn til artikkel/tallord).

 

Eksempel:

EN: Password must be a minimum of 8 characters and contain the following: at least one uppercase letter, one lowercase letter, a number, and one special character.

Oversatt til: Passordet må bestå av minst åtte tegn og inneholde følgende: minst en stor bokstav, en liten bokstav, et tall og et spesialtegn.

Rettet til: Passordet må bestå av minst åtte tegn og inneholde følgende: minst én stor bokstav, én liten bokstav, et tall og ett spesialtegn.

 

Det samme gjelder hvis man vil legge ekstra trykk eller betydning på et ord:

 

Jeg sa ett ord, og det ble feil!

Kommentar: Her er det snakk om ett eneste ord, i motsetning til flere, som gjør at ting ble feil.

 

Det skulle bare én person til for å få meg til å føle meg bedre.

Kommentar: Her er det også snakk om at det er kun én person, og bare den og ikke flere, som gjør at vedkommende føler seg bedre.

 

Slike feil blir markert som Word Structure i systemet.

 

 

 Anglisismer

 Også denne måneden er de fleste feilene som gjøres det vi kaller anglisismer, noe som gjenspeiles i valg av ord og uttrykk.

Ofte kan det være en utfordring å velge ord og uttrykk som gir en god flyt i språket, og man kan fort ende opp med løsninger som enten ikke gir mening, eller som gjør at språket flyter dårlig på norsk. Derfor er det viktig å være sikker på at man har forstått et idiom/uttrykk riktig når man oversetter, slik at betydningen blir den samme på kildespråket, og at språket får en god flyt og høres naturlig ut.

 

En annen utfordring kan være sammensatte ord. På engelsk har man såkalte open compounds, der det er mellomrom mellom leddene, som i peanut butter. På norsk har vi ikke det, og skriver leddene i ett, uten mellomrom mellom dem, som i peanøttsmør. Det kan være to eller flere ledd i slike sammensatte ord, og når det er mer enn to, er det eksempelvis ofte best å skrive om til et setningsledd i stedet for å danne et langt substantiv.

Eksempel:

EN: anti-snoring device

Oversatt til: antisnorkingsenhet

Forslag: produkt mot snorking, hjelpemiddel mot snorking eller snorkestopper

Kommentar: Her ville f.eks. både den opprinnelige oversettelsen og alternativt antisnorkingsprodukt eller antisnorkehjelpemiddel ha vært veldig lange og lite lesbare, så de er omgjort til en frase i stedet.

Og dessuten – når det gjelder den opprinnelige oversettelsen, kan jeg ikke tenke meg at noen ville ha gått inn på et apotek og spurt om noen av de ovenfor nevnte alternativene– det virker veldig konstruert og høres ikke naturlig ut.

 

Et tips for å unngå slike feil, er å sette seg inn i en situasjon der man skal gjøre seg forståelig på en rask og enkel måte på målspråket. Da hjelper det også å lese teksten høyt for seg selv for å legge merke til om noe ikke høres naturlig ut.

Ofte kan det være lurt å sette seg inn i en tenkt situasjon også, som i eksempelet over.

 

Eksempel:

EN: anti-snoring mouthguard

Oversatt til: Antisnorkingsmunnbeskyttelse

Rettet til: munnbeskyttelse mot snorking

Kommentar: Den opprinnelige oversettelsen blir her et fryktelig langt og lite lesbart sammensatt substantiv. I slike tilfeller bør det skrives om til et setningsledd med preposisjon, noe som er mer vanlig på norsk.

Det samme gjelder eksempelet som følger nedenfor.

 

Eksempel:

EN: Make our double cleansing kit a part of your skincare routine.

Oversatt til: Gjør dobbelrensesettet vårt til en del av hudpleierutinen din.

Kommentar: Det sammensatte substantivet dobbelrensesettet ville jeg ha skrevet om for lesbarhetens skyld, for det blir et veldig langt ord. Hva med settet vårt for dobbel rensing eller liknende?

 

 

En annen ting man må være veldig oppmerksom på, er faste uttrykk og idiomer. Hvis man oversetter disse ord for ord, kan det ofte virke unaturlig på norsk, og i verste fall blir betydningen helt eller delvis borte.

 

Eksempel:

EN: It’s in your hands now!

Oversatt til: Det er i dine hender nå!

Rettet til: Det er opp til deg nå!

 

Slike feil markeres som Wrong Term i systemet.

 

Det var alt i denne omgang, håper dere kan dra nytte av denne månedens tips og triks. Still gjerne spørsmål her, start en diskusjon eller post tips og triks selv.

 

Hilsen Siri

 

 

 

0 comments

Please sign in to leave a comment.